torsdag 21. november 2013

I dette blogginnlegget skal jeg skrive om urfolket, Mayaindianere.
                                 


Mayaindianerne er et folkeslag som holder til sør i Mexico og den nordlige delen av Mellom – Amerika. De har en historie på 3000 år tilbake.  Indianerne er den største av den gamle kulturen i Mellom – Amerika, og under istiden reiste de over til Asia. Der de først slo seg ned i Mexico City og Salina Cruz. Selve opprinnelsen av mayaindianerne var i år 2600 f.Kr. ca. Mayaindianerne holder til i Guatemala, Nord – Belize og Vest – Honduras.  De fleste bor i Guatemala og Mexico, og 60 % av mayaindianerne bor i Guatemala. Og halvparten av Guatemalas befolkningen snakker mayaspråk og følger urgamle tradisjoner, og kulturen deres har utviklet seg og er en stor del av landet de bor i. 20 av 23 språk i landet er ulike maya språk.
Spanjolene kom til Mellom Amerika i 1520 – årene, og de underla seg indianerne og landområdene. Spanjolene var ute etter landets rikdommer og de gjorde et forsøk på å utrydde mayafolket. Mexico ble bare mere og mere sivilisert gjennom tidene og det fikk følger for mayafolket, fordi de ble tvunget sammen i begrensende områder.
I 1985 ble det bestemt at det skulle være 6 års obligatorisk skolegang for innbyggerne i Guatemala og Mayabarna. Men det funker ikke som det skal fordi at det er ikke nok skoleplasser for alle barna, og ikke alle landsbyene har skole. Og siden det er 20 forskjellige mayaspråk, så er det ikke sikkert barna skjønner språket om de må gå på skole i nabolandsbyen. Det er også veldig viktig at de gifter seg i maya – kulturen. Hvis en kvinne prioriterer og ikke gifte seg på grunn av at hun vil studere og arbeide i stedet, seg blir hun sett på som en dårligere kvinne enn de andre, og de vil ikke ha noe med henne å gjøre.
I dag er de over 8 millioner, og de lever for det meste som småbønder, håndverkere og handelsfolk. De har utviklet flere lokale kulturer, som gjelder både jordbruksteknikk og håndverksspesialisering. Maisen har stor symbolsk betydning og dyrkningen av mais er nært knyttet til tradisjonell religionsutøvelse mange steder.
Kilder:

søndag 17. november 2013

religiøs, etnisk og kulturell variasjon

I dette blogginnlegget skal jeg diskutere hvordan religiøs, etnisk og kulturell variasjon skaper muligheter og utfordringer.

Før jeg skal ta for meg mulighetene og utfordringene skal jeg først si noe generelt om det.
Kulturen er hele tiden under påvirkning. Etnisk variasjon og religion, er noe av det som påvirker kulturer sterkest. Ofte har det seg slik at en etnisk gruppe har samme religion, men ikke bestandig.

Noe av det som påvirker samfunnet og kulturen sterkest den dag i dag, og en del år tilbake er etnisk variasjon og religion. Det er mange forskjellige etniske grupper i Norge. Den største gruppen er etnisk norske, men vi har også forskjellige innvandrergrupper, for eksempel svensker og somaliere. I Norge er det også en urfolksgruppe, samene, og fem nasjonale minoriteter – sigøynere, romanifolk, jøder, kvener og skogfinner.

En av de største eksemplene på kulturpåvirkningene er "innvandrerbutikkene". Som da er at vi får et større utvalg på produkter i dagligvarebutikkene og større muligheter for å kjøpe nye matretter i noen restauranter. Så det er lettere å få tak i matvarer fra andre land f.eks. på andre siden av verden den dag i dag, enn det var for noen ti år tilbake. En av grunnene til dette, er at butikkene vil jo helst tilfretstille kundene deres, slik at de får den maten de etterspørrer. Så en årsak til dette er pga innvandringen til Norge.
Siden innvandringen er nokså stor, så har det også gjort en forskjell på skolen. F.eks. så har skoletjenesten gjort det slik at de "ikke-kristne", de med andre religioner kanskje kan føle seg litt mer tilpasset på skolen ved at de har skiftet navn fra det som før kaltes "Kristendom", til "RLE", religion livssyn og etikk. Det taes altså hensyn til alle religioner, trosetninger, livssyn, at faget skal tilpasse alle elever og ikke bare de med kristendommen som religion.
Muligetene er jo også at man får et større inntrykk, og blir bedre kjent med ulike andre religioner, kulturer og etnisitet. Dette er en positiv ting.
Utfordringene kan jo være at det er enkelte som ikke føler seg akseptert for den de er. Om noen innvandrer til Norge, kan de føle at noen ikke aksepterer og verdsetter de like høyt som noen andre. Hvis de kommer til Norge og har ulik religion, etnisitet og kultur som de norske, kan de bli annerledes behandlet bare pga det. Kan også være en utfordring fra noen enkelte lærere og tilpasse undervisningen slik at alle skal føle at de har noe og si om f.eks. faget "RLE". Noen kan også bli mobbet pga. at de har en annerledes bakgrunn, i verste fall kan jo det føre til dødstanker, selvmordstanker og vold. Og slik skal det slettes ikke være.

tirsdag 5. november 2013

Fordommer, rasisme og diskriminering

Fordommer, rasisme og diskriminering.

 Begrepet fordommer brukes som holdninger eller oppfatninger som i veldig mange sammenhenger er basert på mangelfull eller feil kunnskap. Og det å mangle kunnskap blir jo ikke akkurat sett på som veldig positivt, og da skjønner man også at fordommer ikke er en positiv ting.
Fordommer kan også føre til dehumanisering. Dehumanisering betyr at man tar fra et menneske sitt menneskeverd. Det kan også føre til noe verre, som f.eks. psykisk dårligere helse for den/de som utsettes, men også åpen vold, og i verste fall kan det føre til mord. Det er også en mulighet for at fordommer fører videre til diskriminering.
Hva man har fordommer til varierer. Noen har fordommer mot kristne, invandrere, nordleninger, narkomane, homofile eller kanskje fotballspillere.
   Det er tre hovedårsaker psykologisk forskning snakker om når det kommer til fordommer: kjønn, rase og alder. Men fordommer kan også ha sammensatte årsaker: kulturelle og og sosiale, motivasjonelle, personlighetsmessige og kognitive.
Men hvordan kan man egentlig motvirke fordommer?  Det vil nok aldri bli slik at alle mennesker slutter å ha fordommer mot noe eller noen. Husk at det også går an og ha positive fordommer. Så om man prøver å få flere positive fordommer, så kan man kanskje gi mere og mere slipp på de negative.

Hver eneste dag foregår det rasisme i verden, også i Norge. Men hvorfor?
Rasisme kan f.eks. være stygge muntlige komentarer eller avvisning. Mange innvandrere som kommer til Norge, prøver virkelig så hardt de kan å lære seg språket ved å gå på norsk kurs, og å tilpasse seg norsk kultur. Men de møter på en del vanskeligheter, fordi noen innvandrere klarer ikke å oppføre seg og får da ofte f.eks. avslag på husleie, jobb osv. Dette kan da gå utover andre snille innvandrere fordi, siden de er innvandrere kan de lett bli satt opp med de innvandrerne som ikke klarer å oppføre seg. Men rasisme kan også være at om det er invandrere som eier en butikk, er det enkelte(ofte gamle damer) som ikke tør å gå inn i butikken. Dette kalles for "fremmedfrykt". Fremmedfrykt handler mest om at man er skeptisk til innvandrerne, og at man kanskje ikke vet like mye som man burde.
 Om det begynner en mørkhudet person på en jobb, vil man ganske ofte bli skeptisk første gangen. Og det er virkelig synd og si, for slik burde det absolutt ikke være!
     For og motvirke rasisme, synes jeg man burde starte førsteinntrykket på 0. Ikke bli skeptisk selv om en person er mørkhudet. I veldig mange tilfeller kan det faktisk hjelpe en god del. Det kan også hjelpe å vite litt mere om bakgrunnen til innvandrere, da kan det bli litt enklere å godta de.

Diskriminering er forskjellsbehandling, altså det å behandle noen mindre verdt enn andre.
Ordet diskriminering brukes oftest for å betegne forskjellsbehandling av andre individer, etniske grupper, nasjonaliteter, religiøse samfunn osv. Eksempler på dette er rasediskriminering og kjønnsdiskriminering.
Etter en undersøkelse fra 2012 viser det at diskriminering i ansettelsesprosesser er et hinder for tilgangen til arbeidslivet for de med etnisk minoritetsbakgrunn. Hvis en som søker til et jobb intervju har et utenlandsk navn, er faktisk sjansen 25 prosent mindre enn de som har norsk navn. Slik skal det IKKE være. Man skal ha like stor sjanse for å dra på et jobb intervju uansett navn.
Bare gi alle en sjanse utenom og tenke på bakgrunnen deres, etnisk gruppe, nasjonalitet osv. Det vil absolutt bli verdt det!

Kilder: